Litt om blodspor..
Ansvarlig for tekst og bilder: Kjersti Reksen
Alle hunder sporer! De går med nesa i bakken og leser notater, brev og beskjeder.
Hensikten med spor-trening er at sporingen skal foregå målrettet!
Å trene spor er en flott aktivitet – både for den som går foran og den som går bak i lina…
Blodspor
Den egentlige hensikten med å trene blod-spor, er å øve opp hunden til å bli ettersøkshund etter skadet vilt. Dette legger premissene for hvordan sporet skal utøves. Hunden skal arbeide sanset, rolig og i et behagelig gå-tempo gjennom sporet.
Mange av oss har bare sporadisk – eller ingen - kontakt med jakt og viltmiljøer.
Å trene spor med blod er allikevel å anbefale - som ypperlig (!) aktivisering av bikkja,- og kanskje også med mål om å delta på prøver.
(Fegra venter på å komme i gang - legg merke til sporlinen og selen i treet over)
Utstyr
Du behøver ei god sporline, 10-12 m lang. Den skal være så glatt at den ikke hekter seg opp i busk og kratt (fås kjøpt på f.eks www.bole.no). Det er også å anbefale å bruke en skikkelig sporsele.
Blod må man jo også sjølvsagt ha! Matblod får du kjøpt i dagligvareforretninger, de fleste steder, iallfall. Vi bruker 0,5 dl blod pr. 100 m spor,- så det er ikke store mengder som behøves.
Mange bruker ei spruteflaske for å blodlegge sporet, andre bruker sporleggerstav (svamp bundet på en pinne). Det viktige er at blodet blir ”plassert” nede på bakken når du går opp sporet.
I slutten av alle spor, skal det vanke en premie til hunden. Det beste er sjølvsagt en viltdel, hvis det er å oppdrive. Noen saftige leverbiter eller en favorittleke kan sjølvsagt også gjøre nytta!
Hvordan trener vi blodspor – hvordan begynne?
Det finnes mange oppskrifter som virker!
Noen ganger må vi bruke litt forskjellige virkemidler,-alt etter hvilken hund vi trener med.
Sporet
Tenk deg at hunden skal gå spor med nesa i bakken. Han skal konsentrere seg om sporet, og ikke ruse ut på overvær. De første sporene forsøker vi derfor å legge i medvind… iallfall ikke i direkte motvind!
De første sporene er rette, og kan være fra 50 til 100 m lange. Blodet fordeles jevnt gjennom hele sporet. Dytt blodet godt nedi bakken der du går,- og for all del… bruk ikke for mye blod!
”Premien”; skank, skinn eller annen premie legger du i slutten av sporet.
.. og så; når du har gått opp sporet, vandrer du ikke samme vegen tilbake. Gå en god runde utenom sporet før du kommer tilbake til utgangspunktet.
Slepespor:
Bind hunden slik at han ser degmens du går de første spor-metrene. Dra med deg viltdelen (eller annen premie) i ei snor slik at hunden ser denne blir dratt i sporet.
De første sporene kan gjerne være slepespor. At hunden ser premien forsvinne øker motivasjonen – og forståelsen for oppgaven.
(Fegra på jobb i sporet)
Å gå sporet med hunden
Ta med deg hunden – ferdig påkledd med sele og utkveilet sporline – til sporstart.
La hunden få jobbe med sporet sjøl,- og ti stille!
Når du ser at bikkja er på sporet, følger du rolig etter. La det gjerne bli noen meter mellom deg og hunden. Du skal ikke gå og tråkke på bakbeina hans – det kan virke forstyrrende! Sporlina utgjør kontaktleddet mellom deg og hunden. Du skal holde rundt lina i ett grep,- ikke kveil den rundt handa, la den subbe bakken bak deg.
Når hunden når sporslutt skal det være julaften!! Lek, godbiter og moro!
Ta av lina som tegn på at jobben er gjort.
Så enkelt er det å gå spor!!!
(Fegra med velfortjent premie ved sporslutt)
Noen tips
Hunden skal jobbe sjølvstendig i sporet. Han skal ikke ledes gjennom sporet ved hjelp av sporlina! Det er forbudt å rykke og nappe i lina…
Hvis hunden går av sporet, stopper du bare opp og lar hunden jobbe seg inn på sporet igjen sjøl.
Mange opplever at hunden ikke er interessert i premien ved sporslutt – han snuser så vidt på den – og vil gå fotsporene videre. Dette skjer gjerne de første gangene du sporer. Dette skyldes at motivasjonen for å spore er større enn motivasjonen for å få tak i premien. Avslutt sporingen ved sporslutt allikevel,- og forsøk å få i gang lek eller gi noen gode godbiter som belønning. I slike tilfelle kan vi forsøke å bygge opp interessen for belønningen ved lek og drakamp i andre settinger enn når vi går spor. Men som regel kommer interessen av seg sjøl etter hvert.
Å avansere – gjøre oppgavene mer krevende
Det er viktig å bestemme på forhånd hva en vil trene på. Ikke legg inn mange nye momenter på en gang!
Vi avanserer ved å gjøre sporene lengre, ved å variere formen på sporet (vinkler), ved å gjøre sporene eldre og trene på forskjellig underlag. Etter hvert legger vi også inn blodopphold og andre momenter i sporet.
Legg også inn forstyrrelser ; ha med publikum bak deg i sporet,- og tren gjerne også der du vet det ferdes vilt.
Bruk fantasien når du planlegger oppgaver!
(Tante Sofie av Rivillein og fører Anni Luseter går spor med forstyrrelser - legg merke til sauene oppe i hjørnet)
Prøver/konkurranse
Et prøvespor er 600 m langt, mellom 12 og 24 t gammelt. Det er lagt inn to blodopphold og et ”sårleie” i sporet. Sårleie er et oppspark med ekstra blod, og hunden skal markere dette.
Det arrangeres både ordinære prøver og såkalte bevegelige prøver. På en bevegelig prøve gjør du avtale med en dommer, som legger opp oppgaven og dømmer sporarbeidet. På terminlista til NKK finner du oversikt over både de ordinære og de bevegelige prøvene.
Der finner du også mer om regler og premiering m.m.
Viltsporchampionat
Oppnår du ved å ha tre 1. premier på spor, hvorav en på ordinær prøve.
Hunden må også ha oppnådd minst to 2. premier på utstilling.
Ettersøkshund etter skadet vilt
Kravet til godkjenning er minst 2. premie på blodspor og et godkjent ferskspor. Fersksporet skal bedømmes til min. 7 (skala 1-10). På fersksporprøva må hunden vise evne og vilje til å spore konsentrert i min. 20 minutter.